Jeg tror de homofile har banet vei for oss.

Jeg tror de homofile har banet vei for oss. (Av Roald Ankersen).

Livet har ikke alltid vært like lett for John Jeanette Solstad Remø, men i Vennesla fikk hun og Marion Arntzen overveldende mottakelse i menigheten.

MØTER ÅPENHET: Marion Arntzen og John Jeanette Remø Solstad er glade for at Vennesla Menighet er den første som inviterer dem til å holde foredrag.

INGEN FEILPRODUKSJON: Prest Jan Otto Fredwall sier det er interessant for kirken å diskutere hvordan man møter annerledeshet. Det handler om likeverd, understreker han.

VENNESLA: — Jeg trodde ikke kirken skulle ta oss så godt imot, når jeg ser på hva slags motstand mange homofile har møtt i kristne sammenhenger. Men jeg har ikke møtt noe negativt fra kirkelig hold, sier John Jeanette Solstad Remø, eller Jeanette som hennes venninne Marion Arntzen kalte henne på besøket i Vennesla Menighetshus søndag kveld.
— Jeg tror kanskje de homofile har banet vei for oss, legger hun til. I Hoff kirke på Toten har de hatt egne gudstjenester for transpersoner. Vennesla Menighet er imidlertid den første som inviterer dem til å holde foredrag.

Prisbelønt
Menighetshuset var helt fullt da bygdas utflyttede Marion Arntzen holdt foredrag sammen med John Jeanette. Arntzen er flere ganger prisbelønt for sitt arbeid for å hjelpe transpersoner. Hun ble kjent da hun og mannen Harald Sundby var sentrale i programmet Jentene på Toten som gikk på NRK for to år siden. De har bygget opp et eget støttesenter for menn som føler seg som kvinner og kvinner som føler seg som menn på Toten. For deres arbeid har de fått YS´ likestillingspris og Homoprisen, i tillegg mottok programmet de deltok i Gullruten.
Arntzen har holdt foredrag flere steder, men var svært glad for at den første menigheten som inviterer dem er i Vennesla.
— Det er veldig hyggelig og raust. Jeg håper Vennesla og Toten går foran som toleransekommuner, sier Arntzen.

Utfordret fordommer
Under foredraget utfordret duoen menighetsmedlemmene til å møte sine egne fordommer.
— Det er ikke unaturlig, kun uvant for dere, fremholdt Artnzen mens de fortalte en rekke historier om fordommer transpersoner møter i samfunnet. Men de sa også at de aller fleste fikk det bedre når de sto frem med historien sin. Og for de som lurer på hva en transperson er:
— Til barn pleier jeg å forklare at jeg har kroppen til en mann og hodet til en dame. Det forstår de, sier John Jeanette. Slik har det vært siden fireårsalderen. Hun fortalte om traumer og skam, men at hun fulgte familiens ønske og gikk Sjøkrigsskolen og ble noe så maskulint som ubåtkaptein. Som 38-åring kom han ut av skapet som transperson.
Trans betyr å gå fra en siden til en annen. Transvestitt betyr at man går med klær fra det andre kjønn.
— Men dette handler om mye mer enn klær, sier Marion Arntzen. - Derfor sier vi transperson.

Ingen feilproduksjon
Prest i Vennesla Menighet, Jan Otto Fredwall, sier temaet om hvordan man tar imot de som oppfattes som annerledes er interessant for kirken.
— Vi blir utfordret til å tenke gjennom hvordan vi møter andre. Jeg er ikke i tvil om at Gud har skapt folk slik de er. Ingen mennesker er feilproduserte, sier presten. Han sier at hvordan man møter andre handler om menneskeverd og likeverd.
— Alle er like verdifulle, understreker han. Fredwall sier at de fleste som går i kirken ikke er fordømmende, men noen kan bli utfordret teologisk på samme måte som når man møter homofile. Jeg fordømmer ikke noen av delene, sier presten.
— Dette handler ikke om seksualitet, men om identitet, sier Marion Arntzen, før hun ser på presten og sier: — Du går jo i kjole selv under gudstjenestene.