Kategorier
Tonjes navnedag
Feirer navneskiftet: Tonje er endelig Tonje
Det tok Tonje Lygre et helt liv, selv om hun hele tiden har visst at hun var kvinne. Onsdag feiret hun sitt nye navn på Toten.
Publisert:10. september 2020
– Alder? Det spør du ikke en kvinne om, sier Tonje Lygre og ler.
Men hun sier det likevel ganske raskt. 69-åringen har denne våren skiftet navn til Tonje og hun har fått skiftet kjønn i folkeregisteret. Nå er hun offisielt kvinne. Det må feires.
Onsdag ble Norges første navneseremoni for skifte av navn holdt i hagen på Stiftelsen Stensveen - trygg i eget utrykk på Kapp.
– Tonje er den første i Norge som har en slik seremoni, kanskje den første i Europa og også i verden, sier Marion Arntzen på Stensveen.
Alltid visst
For Tonje er det viktig å markere navneskiftet på denne måten. Det viser at hun endelig har fått en offisiell bekreftelse på at hun er en kvinne. Selv har hun visst det omtrent hele livet.
– Ja, jeg visste det nok fra jeg var rundt ti år. Jeg visste jeg ikke var en gutt, sier hun.
FEIRER ÅPENHETEN: Tonje Lygre har vært flere ganger hos Marion Arntzen på Stiftelsen Stensveen - trygg i eget utrykk på Kapp på Toten, og det var har landets første navneskifteseremoni ble holdt onsdag. Foto: Per Skjønberg
Men mange faktorer gjør at det har tatt lang tid for henne å fortelle og stå inne for hvem hun er.
– Jeg vokste opp i en annen tid. Det var belagt med mye skam å være annerledes og jeg var redd for å bli avvist, sier hun.
Derfor levde hun som best hun gjorde. Hun levde hele livet som mann. Giftet seg, fikk barn og gjorde sitt beste. Hun levde livet stille. Forteller at hun gjerne stilte seg bakerst, var aldri den som ville fram og opp.
– Jeg måtte hele tiden skjule den jeg egentlig var. Det var en stor indre sorg ingen kunne se. Jeg har alltid måttet gå med noe som ikke harmonerte med meg selv, sier hun.
Holdt hemmelig
Kun noen få visste sannheten. Barna fikk vite og deres mor også. Som mann gikk hun aldri med dameklær ute i det offentlige, bortsett fra på noen mørke kvelder da hun håpet å ikke bli oppdaget. På en slik kjøretur en kveld ble hun stoppet av politiet.
– Jeg var redd for at noen skulle oppdage det, sier Tonje.
HURRA FOR TONJE: Tonje Lygre feirer at hun har skiftet navn fra Terje til Tonje i en egen navnseremoni på Toten, den første av sitt slag i Norge. Foto: Per Skjønberg
Samtidig visste ikke Tonje så mye om hva hun skulle betegne seg selv som.
– Det eneste jeg visste litt om var transvestitter. Men det var ikke jeg, sier Tonje.
Transvestitter har blitt brukt som et uttrykk på menn som vil kle seg i kvinneklær. I dag brukes betegnelsene kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori.
STOLT KVINNE: Tonje Lygre med Egill Bjørsland under navnseremonien på Kapp onsdag. Foto: Marion Arntzen
– De er menn som vil uttrykke sin feminine side. Det er ikke jeg. Jeg har hatt ett ønske hele livet å leve som jeg gjør i dag, som kvinne, sier Tonje.
Tok mammografi
Tonje har ikke altså bare skiftet fornavn til Tonje. Hun har også skiftet juridisk kjønn i folkeregisteret. Etter 2016 ble det mulig å gjøre dette også for dem som ikke har tatt en full kjønnsskifteoperasjon. Tonje ble kvinne i de offentlige registrene våren 2020.
– Det gjør jo at jeg har havnet i litt andre registre også. Jeg ble for eksempel innkalt til mammografi, sier hun.
Hun lurte på om hun skulle gå, men fikk vite at om hun har bryster så bør hun ta den.
VENNINNER: Tonje Lygre på sin egen navneskiftefest med venninnen Reidun Campell Haugan, som ble kjent gjennom TV-serien Jentene på Toten. Foto: Marion Arntzen
– Og det har jeg jo. Det var litt ubehagelig, men ikke vondt. Jeg har fått svar og alt var i orden, sier Tonje.
Hun har også fått forespørsel om undersøkelse for livmorhalskreft, det tenker hun ikke er nødvendig.
Åpenheten på Toten
Det er omtrent akkurat et år siden Tonje første gang kom til Stiftelsen Stensveen - trygg i eget utrykk på Kapp. Det er ekteparet Marion Arntzen og Harald Sundby som driver stedet og jobber der som veiledere i Stiftelsen Stensveen som beskrives som et fristed for alle som trenger hjelp til å finne ut mer om sin egen kjønnsidentitet. De tilbyr en rekke tjenester mot denne gruppen, både enkeltvis og i samlinger. De har fått nasjonal oppmerksomhet for sin årelange virksomhet og ble blant annet godt kjent gjennom TV-serien Jentene på Toten.
Navnfesten
"Navnefesten er et resultat av et samarbeid mellom Marion Arntzen på Stensveen og Egil Bjørsland. Bjørsland har lang erfaring med seremoniarbeid fra sitt virke i Human-Etisk Forbund.
Det har vært arbeidet med utformingen av seremonien ett snaut år, og underveis har flere aktører blitt kobla inn.
Ett viktig element er overlevering av Navnefestdiplomet som er tegnet av Stian Tranung. I tillegg har Bjørsland tatt med seg to unge musikere fra Valdres, Oda Hjelle og Magrete Myrvold Hegge.
Hele seremonien og bidragene er gitt til stiftelsen vederlagsfritt som en erkjentlighetsgave.
Seremonien er en tros- og livssynsnøytral seremoni som kan brukes som den er eller tilpasses den enkeltes tro- eller livssyn. Bjørsland er opptatt av nettopp dette, at mennesker uavhengig av sin tro eller sitt livssyn skal ha samme mulighet til å leve frie liv også med sitt nye kjønnsuttrykk. Derfor er denne seremonien viktig for mange mennesker i samme situasjon som Tonje".
Tonje hadde hørt mye om Stensveen før hun kom kjørende hit fra Bergen, der hun bor. Men hun følte med en gang at både landskapet og menneskene på Toten tok godt imot henne.
FEIRER ÅPENHETEN: Tonje Lygre har vært flere ganger hos Marion Arntzen på Stensveen på Kapp på Toten, og det var har landets første navneseremoni ble holdt onsdag. Foto: Per Skjønberg
– Jeg husker det godt, hvordan landskapet åpnet seg opp. Jeg tror det åpne landskapet også gjør noe med menneskene her. Jeg har bare gode opplevelser fra Toten, sier Tonje.
Hun forteller at det var alle treffene og møtene med mennesker på Stensveen som gjorde at hun fant styrken i seg selv.
– Uten Stensveen hadde jeg ikke klart det jeg gjør nå, sier hun.
Fortalte det til faren
Det var en kreftdiagnose og påfølgende behandling som også dyttet henne til å gjøre noe med tilværelsen. Det å komme tett på døden fik henne til å bestemme seg.
FEST FOR TONJE: Tonje Lygre feiret at hun både har skiftet navn og juridisk kjønn. Her fra seremonien på Kapp onsdag. Foto: Privat
– Jeg skjønte at om jeg skulle gjøre noe med livet mitt måtte det være nå, sier hun.
Og når hun tok valget om å leve livet som seg selv, som en kvinne, har hun stort sett blitt møtt med aksept og åpenhet. Det har vært en god venn som ikke taklet endringen, men de fleste har altså tatt henne imot med åpne armer. Tonje var naturligvis litt spent da hun fortalte det til sin far. Han er straks 96 år.
– Jeg fortalte ham det første gang i mai i år. Jeg sa at jeg er kvinne og heter Tonje. Jeg pratet masse, og han fulgte med, sier Tonje.
Da rakk etterhvert faren hennes opp armen, og spurte om han kunne få lov til å si noe.
– Jeg støtter deg fullt ut, og jeg er fortsatt glad i deg, sa faren.
Tonje forteller at faren er en mann som veldig sjelden fortalte at han var glad i henne, men denne gangen gjorde han det altså.
Å bli møtt
Nå har hun altså fått all den styrken hun trengte for å være seg selv. Men til tross for at hun nå endelig tør, er det fortsatt sårbart å bevege seg ute i samfunnet.
Hun husker godt en gang hun skulle kjøpe strømpebukse hjemme i Bergen. I en butikk som kun fører slikt. Hun gikk kledd i sine vanlige feminine klær, men fikk på en måte sagt at hun har en mannekropp.
– Hun som jobber der forsikret meg at det eneste hun så var at det var en kvinne som kom inn, sier Tonje.
Slikt betyr mye for henne. Det å bli sett på som kvinne av andre. Og det motsatte kan såre henne – fortsatt. Å bli kalt han/ham kan gjøre vondt, spesielt hvis hun er tydelig feminint kledd.
– Den verste tanken jeg har hatt er å våkne opp og føle meg som en mann. Å miste meg selv, det hadde vært det verste, sier Tonje Lygre.
